Gå til sidemenyen

Randaberg kommune

Sammen skaper vi den grønne landsbyen

Ordførerens nyttårstale 2014

Ordfører Bjørn Kahrs sin nyttårstale under nyttårsmottagelsen i Grødem kirke 1. januar 2014.

Gateliv

Kjære prismottakere, tidligere ordførere, mine damer og herrer. Velkommen til Grødem kirke og markering av inngangen til et nytt år!

Det er seks år siden begrepet "Den grønne landsby" ble vedtatt, og for seks år siden var vi usikre på om ordet og begrepet hadde et innhold. Vi var redd for at begrepet vi vedtok i kommunestyret skulle oppfattes som et politikerpåfunn og ikke helt trygge på om den grønne landsbyen fantes i virkeligheten. Ville bygdefolket flytte inn i den grønne landsbyen? Var begrepet tilstrekkelig offensivt? Burde vi heller blitt en by slik andre tettsteder på vår størrelse gjerne ønsker å være, og hva ligger det i å være en landsby?

Når årets seksåringer begynner på skolen til høsten har de fleste av disse, om ikke alle, bodd i den grønn landsby hele livet. Nå er ingen lenger i tvil. Landsbyen har et innhold. Landsbyen spirer og vokser i verdier som: ønske om å ta vare på hverandre, små forhold, styring mot en bærekraftig utvikling, landbruk, jordbruksareal og et moderne lokalmiljø med tilrettelegging for næringslivet og sist men ikke minst et trygt sted å bo for alle generasjoner.

Lite av det innholdet som ligger i begrepet "Den grønne landsbyen" er ting vi har konstruert. Med Den grønne landsbyen peker vi på viktige verdier. Det er det som knytter oss sammen og som gir landsbyen sin egen identitet og den veksten vi ønsker. Utviklingen skal skje naturlig og med god kontroll. Styringen krever et solid rotfeste. Det er også et paradoks at Stavanger har tatt navnet "den grønne byen", og at Rennesøy har tatt navnet "de grønne øyane". Kanskje var vi foran de andre med det grønne begrepet, men når vi bor i en region med en enorm økonomisk vekst, og et sterkt press både på det grønne landskapet og de sentrale og regionale verdiene, er det bra at vi alle har de samme verdier.

Den 27. september i 2013 fikk jeg gleden av å åpne Landsbyhuset 59. grader nord. Dette var en av årets festdager hvor sol og varme og et yrende folkeliv preget dagen, og hvor Randabergbuen flyttet inn. Da er det kanskje et paradoks at den dagen vi opprinnelig hadde plan om å åpne landsbyhuset var en av de mange dager med regn og blest. Bare i oktober var det over 10 000 mennesker innom dørene i Landsbyhuset 59 grader Nord. Jeg har selv vært der mange ganger, og det er flott å se at huset har blitt en møteplass på tvers av generasjoner.

Stormkart yr.no2013
I Randaberg er vi godt rustet til å gå inn i et nytt år. Samtidig er det viktig at vi ved årsskiftet ser oss tilbake på 2013.

Vi bor på ei halvøy med mye vær. Stormene vi opplevde i desember veltet trærne langs turstiene våre, noen mistet strømmen, ferger ble innstilt eller omdirigert, tak blåste av husene, og det ble rapportert om ulike type skader på hus, biler og båter. Været viser tegn på at klimaet kan være i endring, og vi har kanskje allerede begynt å innrette oss på at det kan bli svært kalde eller varme vintre, og en kald eller svært varm sommer. Forskerne forteller oss også at vi har mer ekstremvær i vente. Her i Norge er vi kanskje langt bedre rustet til disse naturmessige endringer enn det andre land opplever, men jeg er oppriktig bekymret over hvordan disse klima og værendringer blir i fremtiden og hvordan disse vil påvirke både oss her i Norge og ellers i verden.

En av de hendelsene som gjorde størst inntrykk på meg i året som gikk var katastrofen på Filippinene. Midt i all elendigheten lot vi oss imponere av engasjementet fra organisasjoner og privatfolk. Mange av dere fikk sikkert med dere hvordan Erlend Johannessen fra Trondheim reddet ut alle de 72 barna fra barnehjemmet han driver i Tacloban. Johannessens engasjement viser at det nytter og at det gjør en forskjell, når vi som enkeltmennesker engasjerer oss.

Flyktninger er en ressursBosetting og inkludering
Gjennom personlig engasjement og via kommune-politikken tilstreber Randaberg seg på å følge de nasjonale føringer for integrering og bosetning av flyktninger.

Vi er en av få kommuner i Norge som tar i mot flere flyktninger enn hva de sentrale myndigheter legger opp til.

Antallet som vi årlig tar imot vil øke fra 21 i 2014 til 28 flyktninger i 2016. Privatfolk leier ut boliger og arbeidsgivere tilbyr praksisplasser. I tillegg jobber frivillige organisasjoner med å inkludere de nye som kommer hit. Gode eksempler er RIL fotball sin barne- og ungdomsavdeling og Kvinner møter kvinner, samt solskinnshistorier fra lokale bedrifter som har gitt våre nye landsmenn en ny mulighet, og som i ettertid har blitt en betydelig ressurs for bedriften. Vi må derfor heller ikke glemme at flyktningene er enkeltpersoner som bør få en ny start hos oss, og som vil bli en ressurs for lokalmiljøet. Noen blir en naturlig del av det framtidige Randaberg, andre vil kanskje velge å flytte videre etter noen år.

Boligbygging i Vestre Goa byggefeltBoligbygging
Det er attraktivt å bo i Randaberg, og boligbyggingen er omsider på vei opp. I året som gikk ser vi at boligbyggingen på Vestre Goa begynner å ta form. Mange har flyttet inn, og resten vil bli ferdigstilt i dette året.

På Vestre Goa bygger vi sammen med Stavanger boligbyggelag boliger for førstegangsetablerere under navnet ”leie for eie”. Gjennom en felles idè-dugnad mellom oss her i Randaberg, Stavanger Boligbyggelag og Husbanken har dette blitt et nasjonalt pilotprosjekt. Når sentrale politikere snakker om boligbygging blir dette konseptet referert til. Det kan vi være stolte av.

Vi må ikke glemme at det å eie en egen bolig kan for mange mennesker virke uoppnåelig, men gjennom dette nye konseptet kan det umulig bli mulig. Først inngår de et leieforhold som etter noen år kan gå over i et eieforhold.

Sammen med utbyggingen på Vestre Goa ser vi at utbyggingen på Grødem har kommet godt i gang, og Randaberg vil i år med disse utbygninger få en befolkningsvekst. Når vi nå planlegger og bygger ut nye områder må vi ikke glemme at vi lever i en landbrukskommune, og at det å ta vare på matjorden vil være mer viktig enn noen gang. Vi må kanskje derfor se for oss å bygge mer i høyden enn det vi har vært vant med, nettopp for at vi skal ta vare på den viktige ressursen som landbruket er. En omstilling hvor ikke alle skal bo i en enebolig vil trolig bli mer vanlig også for oss i Randaberg.

Med en befolkning i vekst så kreves det at det kommunale tjenesteapparatet følger på. Jeg minner både der og meg selv at jeg gikk til valg med et løfte om å bygge nytt pleie og omsorgssenter og en ny Harestad skole. Dette løfte har jeg til hensikt å innfri, og det er en glede å kunne meddele at vi nå skal starte første byggetrinn av det nye Vardheim, også benevnt som Sunnhetsgrenden. Det
har vært en lang dragkamp om plassering, men nå når dette endelig er avgjort så må vi stå samlet om å få det nye Vardheim på plass så fort som mulig.

Samtidig skal vi bygge ny Harestad skole, og da som nærmeste nabo til Randaberg Arena. Dette blir en topp moderne skole som i første rekke vil betjene 5 til 10 klassetrinn. Prinsippskissen er klar, og vi jobber daglig med detaljene. Jeg håper vi kan komme i gang med bygging innen våren 2015, og vi har satt oss som mål at skolen skal være innflytning høsten 2016. Skolen blir også tilrettelagt for en kultursene som vi håper vil bli benyttet av alle aldersgrupper hele døgnet.

Ny barnehage skal bygges, som erstatning til Sentrum og Grødem barnehage. Her fra "ny-åpningen" av Vistestølen barnehage i februar 2013. Barn og familie
Innen området Barn og familie vil jeg som ordfører benytte anledningen til å ønske både flyktninger, ungdom i etableringsfasen og andre tilflyttere velkommen.

I Randaberg jobber vi hver dag med å tilrettelegge for at både eksisterende og nye innbyggere skal trives.

Våre kommunale planer innbefatter bygging av nye barnehager som skal erstatte Sentrum- og Grødem barnehage. Vi etablerer et nytt avlastningssenter og to nye barneboliger. Tjenestene til Barn og familie skal samles under ett tak i en ny andre etasje på Randaberg Arena. Samtidig kan foreldre som vil være hjemme med sine to-åringer få kommunal kontantstøtte. Vi mener at de rammene vi gi barna her i Randaberg er en fin start i livet.

Bærbar skole
Elever som begynner i ungdomsskolen vil få bærbar pc eller nettbrett. Vår satsingen på IKT i skolen blir lagt merke til utenfor kommunen, og vi har utviklet fagkunnskap vi deler på konferanser rundt i landet. Et godt eksempel er prosjektet ”Flipped classrom” hvor skoledagen blir snudd på hodet. Enkelt fortalt så får elevene digital undervisningen hjemme, for så å gjøre lekser på skolen sammen med læreren. Dette prosjektet prøves ut på Grødem skole, og som sikkert mange av oss husker, så ble dette vist som et innslag i NRK Dagsrevyen.

Et annet eksempel er 6. klasse ved Grødem skole som deltok i First Lego League i 2013. Under premieutdelingen på Vitenfabrikken i Sandnes stod gledestårene i kø hos stolte foreldre og lærere da laget «Sprekkens voktere» ble ropt opp. De hadde funnet løsningen som kan hindre Prekestolen i å falle ned i Lysefjorden.

Dette er nok et eksempel på at vi i Randaberg ønsker å fremstå som innovative og å være i forkant innen blant annet skole, omsorg og helse. Det å være innovativ, det å skape noe var også noe av det første jeg la merke til da jeg for 20 år siden kom som innflytter til kommunen.

Et helt annet arrangement hvor barn fra Randaberg viste igjen var MGP-jr. finalen på NRK hvor Synne og Ingrid deltok med sangen: «Superdeal». Slike talent håper vi å se flere av når den nye kulturscenen ved Harestad skole står ferdig i 2016 – eller kanskje det blir 2017, det får tiden vise. Uansett tid og år for ferdigstillelse så foreligger skisseprosjektet, og vil trolig være klar for byggestart innen et år.

Ungt demokrati
Som sikkert de fleste av dere vet så er det lovbestemt at barn og unge skal ha medbestemmelsesrett i saker som angår barn og unge. I Randaberg kan barn og ungdom forandre politikken. I mange år har barn og unge hatt sitt eget kommunestyre, og våren 2013 fikk de endret kommunens regler for gratis skoleskyss. På vegne av kommunen ga de også høringsuttale angående lovfesting av barn og unges medvirkningsrett.

Deres engasjement lover godt i et år vi skal feire demokratiet. Stemmerettsjubileet ble feiret i året som gikk og i år markeres grunnlovsjubileet med sine 200 år. De demokratiske rettighetene og rett til ytringsfrihet som er nedfelt i Grunnloven ligger dypt forankret i vår kultur, og dette må vi sørge for blir slik også i fremtiden. Disse verdier utfordres stadig og for mange er dette langt fra en selvfølge. Det er derfor stadig viktigere at vi minner hverandre om nettopp dette slik at dette følger vår kulturarv.

FormannskapetLokaldemokrati i endring
Et levende demokrati er avhengig av et aktivt lokaldemokrati. Både innbyggere og de politiske partier har ulike meninger og løsninger på mange av utfordringene vi står overfor. Den politiske debatt er garantien for at vi velger de beste løsningene.

Nå synes det som det er et politisk flertall på stortinget at en ønsker å endre på kommunestrukturen i Norge. Da har vi to valg: Enten å sitte på gjerdet og se hva som skjer, og kanskje skjer det ingen ting, eller så blir det som jeg tror, nemlig at det fra regjeringshold blir bestemt at kommuner må slåes sammen.

La meg få understreke at jeg personlig ikke har et begjær om at Randaberg skal slåes sammen med en eller flere kommuner. Men som den realist jeg er, så er jeg av den oppfatning at det er bedre å være på innsiden av en slik diskusjon, enn å sitte på gjerde å vente og se hva som skjer. Jeg er derfor en av flere som har tatt initiativ til å snakke med våre nabokommuner Rennesøy, Kvitsøy og Finnøy slik at vi tar vare på våre grunnleggende verdier hvis en sammenslåings-debatt med Stavanger og Sola skulle bli aktuelt. Her har jeg særlig landbruk, oppvekst og levekår i tankene.

NAV Randaberg får høye karakterer i brukerundersøkelse
Småting kan ha stor betydning i landsbylivet. De nære forholdene innbyggerne mellom må dyrkes. Gjerne gjennom engasjement hvor også kommunen er involvert. Gjennom et politisk vedtak fremlagt av min kjære partikollega May Høie Haaland får de eldre i kommunen tilbud om gratis strøsand levert på døra nå i vinter. Teknisk sjef ordner strøsand mens NAVs jobbsentral står for utkjøring. Dette er et godt bidrag til folkehelse i god landsbyånd. Eldre blir hjulpet og jobben gir meningsfylt arbeid til innbyggere i arbeidstrening.

NAV Randaberg samarbeider tett med det lokale næringslivet. Gjennom god dialog mellom NAV, brukere og næringslivet får vi flere ut i arbeid.

I brukerundersøkelsen fra i fjor vår skårer NAV Randaberg spesielt bra i hvordan de ansatte møter folk med respekt. Veilederne legger vekt på brukernes synspunkter, og sammen finner de gode løsninger. En score på 5,1 av 6 er noe av det beste en kan forvente. Jeg retter derfor en stor takk til de flotte medarbeiderne vi har hos NAV Randaberg.

Livsgledeveka 2013De eldre er en ressurs
På tross av den lave gjennomsnitts-alderen vi har i Randaberg så blir vi stadig påminnet om at eldrebølgen vil komme til kommunenorge innen få år. Så er det dessverre et faktum at det offentlige i årene fremover vil mangle hender og hoder for å imøtekomme alle behov for helse- og omsorgstjenester hos innbyggerne.

Men så må vi ikke glemme at eldre er en ressurs, og dette handler mye om å sette kunnskap i system. Målet må derfor være at innenfor helse- og omsorgstjenesten så skal flest mulig leve gode liv i egne hjem så lenge som mulig.

Videreutvikling innen helse- og omsorgsteknologi vil derfor være en god hjelp til å ivareta dette. Maskiner og datamaskiner skal ikke overta jobben til de varme hendene, men være et hjelpemiddel og supplement. Innen dette området er Randaberg igjen langt foran innen forskning, utvikling og utprøving.

Det er krevende å oppleve at kjære og nære går fra å være friske og oppegående til å bli avhengige av hjelp og pleie. I Randaberg har vi en fantastisk ressurs i frivillig arbeid som blant annet trer støttende til i slike situasjoner.

I omsorgsmeldingen som regjeringen la frem i fjor ble nettopp både frivillig arbeid og pårørendes rolle og innsats viet stor plass. Pårørende er en uvurderlig ressurs, men samtidig svært sårbar. Jeg minner både dere og meg selv på at uten det frivillige Randaberg så hadde vi ikke fått kabalen til å gå opp. Det er derfor viktig at vi politikere sørger for å støtte disse frivillige lag og organisasjoner, enten via økonomisk midler eller via tilrettelegging.

Asfaltarbeid i Randabergveien i sentrum.Samferdsel
Innen samferdsel står vår region foran store utfordringer. Når vi er en liten kommune som har E39 som hovedvei må vi erkjenne at de fleste som kommer til Randaberg egentlig er på vei gjennom Randaberg. Enten vi liker det eller ei så må vi erkjenne at trafikken vil fortsette å øke. Byggestart for Rogfast er planlagt i 2015.

Detaljplanlegging av E 39 Smiene – Harestad med firefelts motorvei fram til Rogfasttunnellen starter i år, og dette vil medføre store inngrep i vår kjære kommune. Den nye E39 og Rogfast skal stå ferdig i 2023. Det er kun 9 år fra nå, og som nevnt vil disse prosjekter sammen med trafikkorridor Vest berøre oss sterkt.

Kommunestyret vedtar alle planer som er grunnlag for byggeprosjektene. Vi gjør et grundig arbeid for å ivareta alle forhold i byggeprosjektene. Hensyn til miljø og jordvern er her sterkt i fokus.

I forbindelse med Rogfast skal det fylles ut 5 mill kubikk stein i sjøen mellom Harestad og Mekjarvik. Det arbeides med en områdeplan, Mekjarvik sør, som skal sikre mest mulig gjenbruk av disse massene. Resultatet blir et moderne sjørettet næringsområde på ca 400 mål.

Rogfastprosjektet vil altså gjøre Randaberg kommune noen mål større, og vi får et nytt næringsareal uten at det denne gangen kommer i konflikt med jordbruksinteressene. Bompenger er av mange her i Randaberg svært mislikt, men når vi gjennom bompengene øker trafikksikkerten også her i Randaberg så kan vi kanskje akseptere at det koster noen kroner å passere kommunegrensen. Som et eksempel vil jeg trekke frem den nye avkjørselen fra E 39, og som kanskje vil bli den nye avkjørselen og starten på trafikkorridor vest. I krysset Kyrkjeveien / Goaveien planlegger vi rundkjøring med undergang. Vi bygger ny sykkelvei til Mekjarvik, og i løpet av noen år vil Vistnesveien og Tungenesveien få gang- og sykkelvei.

Realisering av alle byggeprosjektene i Randaberg krever tilgang på areal. Jordbruket har alltid stått sterkt, og i Randaberg kan vi hver vår lukte hva kommunen er tuftet på. Over hele landet selges matvarer som er dyrket i vår jord. Aktørene er ikke lenger så mange, men matproduksjon er fortsatt viktig både som arbeidsplasser og for vår identitet. Vi skal fortsatt være en sterk jordbrukskommune.

Næring og kultur
Næringslivet i Randaberg er allsidig og går godt. Tre bedrifter fikk i 2013 gaselleststus av Dagens Næringsliv. Det er PS Selskapsutleie, Holta og Håland og Joyce a/s (renhold).

I Tungevågen er vi i full gang med planlegging av Maritimt Vitensenter som forener næring med spennende kulturformidling. Dette er et av mine hjertebarn som ordfører, og neste år lyser vi ut arkitektkonkurranse for bygget, og jeg håper at min visjon om at dette må få et maritimt preg vil være vinner av denne arkitektkonkurransen. Senteret skal skape opplevelser for alle aldersgrupper og formidle kunnskap om hvordan de rike havressursene og den innovative og omstillingsdyktige kystbefolkningen har skapt det moderne Norge. Det skal vise hvordan havbruksnæring og maritim industri skaper nye verdier for framtiden.

Norge, vår region og kommune har hatt gode år, og vi har hatt lav arbeidsledighet. Dette har skapt grunnlag for det moderne Randaberg. Når vi nå ser at markedsøkonomien i Europa har vært i negativ endring vil kanskje dette påvirke oss her i Randaberg i 2014. Jeg tror ikke det blir en ny depresjon, men jeg tror vi vil se en endring i konkurransesituasjonen innen ulike handelsområder selv om kronekursen for tiden er svekket. Det er ikke sikkert dette er usunt, og jeg tror vi må innstille oss på en endring og mindre vekst i inneværende år. Stikkord for dette året kan kanskje være måtehold.

Menighetene i Randaberg er aktive og inkluderende. Bildet her er hentet fra muslimsk vigsling av Grødem kirkegård. Før seremonien kan ta til, må en finne retningen mot Mekka ved hjelp av smarttelefonen sitt kompass.Godt samarbeid med kirken
Randaberg kommune har et godt samarbeid med kirken. Jeg vil benytte anledningen til å takke Grødem kirke for at dere åpner dørene for oss hvert år i forbindelse med dette arrangementet.

Menighetene i Randaberg er aktive og inkluderende. Som ordfører ser jeg med begeistring fra kontoret mitt at arbeidet med kirkestuen nå er godt i gang. At dette har blitt en realitet er blant annet bygget på dugnad.

Sånn er det i en ekte landsby. Dette er verdier kommunestyret aldri kunne vedtatt, så da er det vel bare å konstanter at Randaberg egentlig alltid har vært en grønn landsby.

Jeg håper at dere alle vil få et godt og innholdsrikt år, og med dette ønsker jeg dere et godt nytt år!